Lønn for universitets- og høyskolelærere i 7 land
Før skatt tjener universitets- og høyskolelærere mest i Danmark, der medianen er 607 600 DKK i året (omtrent 871 000 kr), og minst i Sverige (639 000 kr). Etter skatt og justert for prisnivå havner USA øverst. Sammenlignet med andre arbeidstakere i samme land står universitets- og høyskolelærere sterkest i USA, med 1,61 × medianen i landet, og svakest i Norge (1,12 ×).
Hva universitets- og høyskolelærere tjener
Medianlønn for et år med heltidsarbeid, før skatt, regnet om etter markedskurs.
Slik blir regnestykket i Danmark
Velg et annet land i grafen for å se tallene der.
Hvor mye lønnen varierer i yrket
Over eller under vanlig lønn
Plassering blant yrkene
Kvinner og menn
Før og etter skatt
| Land | Median per år | I kroner | Netto etter skatt | Etter skatt, justert for priser | Mot medianen i landet |
|---|---|---|---|---|---|
| Norge | 752 880 kr | 752 880 kr | 554 600 kr | 554 600 kr | 1,12 × |
| Sverige | 666 000 SEK | 639 000 kr | 487 000 kr | 484 400 kr | 1,45 × |
| Danmark | 607 600 DKK | 871 000 kr | 566 300 kr | 527 300 kr | 1,16 × |
| Finland | 61 716 EUR | 661 300 kr | 450 000 kr | 442 700 kr | 1,46 × |
| Tyskland | 78 364 EUR | 839 700 kr | 505 500 kr | 522 500 kr | 1,45 × |
| Storbritannia | 52 987 GBP | 669 900 kr | 522 000 kr | 484 500 kr | 1,35 × |
| USA | 82 250 USD | 786 500 kr | 637 700 kr | 560 900 kr | 1,61 × |
Netto er etter inntektsskatt og arbeidstakers trygdeavgift eller sosiale avgifter etter hvert lands regler for 2026, for en enslig (USA: bare føderal skatt). «Justert for priser» viser hva nettolønnen er verdt med norske priser. Finland: lønn i 2024.
Sammenlignet med andre yrker i landet
Et forhold over 1 betyr at universitets- og høyskolelærere tjener mer enn medianen for alle ansatte i landet. Blant yrkene som sammenlignes her, er universitets- og høyskolelærere nummer 24 av 65 i Norge, 5 av 62 i Sverige, 19 av 60 i Danmark, 10 av 63 i Finland, 12 av 57 i Tyskland, 11 av 64 i Storbritannia og 20 av 64 i USA etter medianlønn.
Hvilke yrker som sammenlignes
Seks av landene bruker den internasjonale yrkesstandarden ISCO-08 eller en nasjonal versjon av den. Tysklands KldB 2010 er koblet til nærmeste gruppe og kompetansenivå. Gruppene under er det som passer best i hvert land. Sverige teller bare lektorer (professorer er en egen gruppe). De andre landene tar med professorer.
| Land | Kode | Offisiell gruppe | Ansatte |
|---|---|---|---|
| Norge | STYRK-08 2310 | Universitets- og høyskolelektorer/-lærere | 38 880 |
| Sverige | SSYK 2012 2312 | Universitets- och högskolelektorer | – |
| Danmark | DISCO-08 2310 | University and higher education teachers | 28 199 |
| Finland | Ammattiluokitus 2010 2310 | University and higher education teachers | 16 168 |
| Tyskland | KldB 2010 84304 | Hochschullehre und -forschung - Experte | – |
| Storbritannia | SOC 2020 2311 | Higher education teaching professionals | 186 000 |
| USA | SOC 2018 251000 | Postsecondary teachers | 1 370 560 |
Alle kilder, tabeller og koder står i metoden for lønnsstatistikken (på engelsk).
Mer om universitets- og høyskolelærere i Norge: lønn etter sektor, utviklingen siden 2015 og hvor lønnen havner.
Om tallene
Lønnen er medianen for ansatte, regnet om til årslønn: 12 ganger medianen per måned omregnet til heltid i Norge og Sverige (uten overtid), 12 ganger median månedsfortjeneste for ordinær arbeidstid for heltidsansatte i Finland (2024, uten feriepengetillegget), median bruttoårslønn for heltidsansatte i Tyskland (med særskilte utbetalinger), median bruttoårslønn for heltidsansatte i Storbritannia (med overtid og bonus), median årslønn i USA, og for Danmark standardberegnet fortjeneste fra Danmarks Statistik uten personalgoder og uten arbeidsgivers anslåtte del av pensjonsinnskuddet (to tredeler av pensjonen DST tar med). Tallene gjelder 2025, unntatt Finland. Valutakursene er ECBs referansekurser, og prisjusteringen bruker kjøpekraftspariteter fra World Inequality Database. Selvstendig næringsdrivende er ikke med. Bruk sammenligningen som en pekepinn: arbeidsoppgaver, arbeidstid og goder som pensjon og helseforsikring varierer mellom landene.
Kilder: SSB, tabell 11418; SCB; Danmarks Statistik, LONS20; Statistikcentralen, tabell 15au; Destatis, tabell 62361-0034; ONS, ASHE tabell 14; BLS, OEWS. Detaljene står i metoden for lønnsstatistikken (på engelsk). Skatten er beregnet som i lønn i andre land; mer om skattesystemene i skatt i ulike land.